Andy Schmid om barndommen, navnet sitt og en hjertesak
Schmids egentlige navn er forøvrig André. "Det er mitt virkelige navn. Men jeg kunne ikke uttale det da jeg var en liten gutt fordi jeg ikke kunne rulle "r". Og moren min har alltid kalt meg "Andy" så lenge jeg kan huske," sier Andy Schmid, som i dag også signerer sine kontrakter som «Andy Schmid».
Som sveitser elsker den midtre bakspilleren den landsspesifikke rekkefølgen i mange ting - spesielt når det kommer til papirarbeid. "Men denne siden av ham er en fullstendig motsats til orden på rommet vårt - det er mye rot," avslører Patrick Groetzki, som han delte rom med på borteturer.
«Jeg kan bare bekrefte det 100 prosent», sier Andys kone Therese. Han er definitivt en tankeperson, men blir noen ganger styrt av følelsene sine. "Jeg er upåvirket av stress når det kommer til det sportslige, men hvis jeg har for mye på gjørelisten ved siden av banen, så blir det til tider kaotisk," innrømmer Andy Schmid.
Sveitseren møtte kona Therese for 13 år siden gjennom en tidligere lagkamerat – en ferieflørt i Sandefjord ble mer og hun besøkte ham i Sveits. "På slutten av disse ti feriedagene sa jeg til henne: Hvis du vil, kan du flytte til Sveits med meg" - som sagt som gjort.
De to barna, Lio (9) og Levi (5), vokser derfor opp flerspråklig i Mannheim. Håndballspilleren snakker sveitsertysk med sønnene, mamma Therese snakker norsk til dem. For å bringe sporten sin nærmere sønnene, ble Schmid forfatter: Barneboken hans "Mein Sprungwurf" (Mitt hoppskudd) handler om respekt, rettferdighet, vennskap og den beste sporten i verden.
«En hjertesak», sier Andy Schmid. "Jeg leste mye med barna mine. Og en kveld da jeg skulle legge meg, spurte den største gutten min meg hvorfor det fantes bøker om barn som spiller fotball, men ingen om håndball." Han kunne jo ikke lese historien om "Fuchsi", maskoten til Füchse Berlin, for sønnen sin - så han bestemte seg for å skrive en bok selv.
Å bringe håndballen nærmere barn er hans lidenskap. Derfor investerer Andy Schmid også mye tid i prosjektet «Learn Handball», som kompisen hans Bjarte Myrhol lanserte. Med over 600 treningsvideoer ønsker grunnleggerne av appen å gi unge trenere i alle aldre og prestasjonsklasser inspirasjon til sin treningshverdag for å få enda flere barn og unge til å begeistre håndball.
"Jeg synes det er litt utdatert å bare forberede treningen på papir," forklarer Andy Schmid. "Man kan ikke finne opp håndballen på nytt, men jeg tror noen ting kan presenteres mye bedre og formidles på nye måter for å appellere til et bredt publikum på en underholdende måte."
Kilde: Sascha Klahn, https://www.handball-world.news/o.red.r/news-1-1-1-136473.html
