Utradisjonell nytenkning i Danmark: Klubben hvor alle kun trener to ganger i uken

I søken etter mer kunnskap om frafall i barneidrett har jeg vært i kontakt med klubben KLG i Herning og Eirik fra Pappatrenerne.

Kameratskap, Lek og Glede

‍I Lind utenfor Herning finner vi klubben KLG Håndbold, som med snaue 300 medlemmer fra mini til senior er kommunens største håndballklubb. De tre forbokstavene i navnet har klubben oversatt til tre grunnleggende verdier: Kameratskap, Lek og Glede. Verdiene er gjennomgående for alt som foregår av aktiviteter på og utenfor banen i KLG Håndbold. Sosiale relasjoner, leken med ball og smilet er i fokus. 

I 2020 presenterte KLG Håndbold en sportslig og verdibasert «rød tråd» kalt KLG Kursen, som er basert på faglige anbefalinger og retningslinjer for barne- og ungdomshåndball. KLG kaller seg en «to-ganger-i-uken»-klubb. Kursen er et forsøk på å oversette verdiene Kameratskap, Lek og Glede i en konkret sammenheng som veileder trenere og frivillige, uavhengig av årgang.  

«I ungdomslivet anno 2021 er det mange aktiviteter og ting å forholde seg til for de unge og deres foreldre. Derfor ønsker vi å imøtekomme de unge med et håndballtilbud som tillater andre og flere aktiviteter gjennom uken, både sportslige og ikke-sportslige. På denne måten håper vi å holde på flere unge, til beste for klubben og dansk håndball, generelt,» sier Malene Dalgaard-Hansen, Sportslig konsulent i KLG Håndbold.

Treningsfrekvens har blitt en sentral del av klubbens verdivalg og filosofi. KLG Håndbold har nemlig valgt å være det de kaller en «to-ganger-i-uken»-klubb. Det betyr at klubben tilbyr to ukentlige treninger alle lag fra 11 år og oppover. Treningstiden er 2 X 60 minutter frem til 13 år, da den økes til 2 X 90 minutter. 

«Det er flere begrunnelser for denne anbefalingen. Først og fremst understrekes  klubbens fundament som en breddeklubb hvor det skal være plass til alle. Ingen spillere er viktigere enn laget, og ingen lag er viktigere enn klubben,» sier Dalgaard-Hansen. 

Det betyr likevel ikke at klubbens opplegg går på kompromiss med den enkelte spiller utvikling. 

«Forskning viser at barn og unge fortsetter med idrett hvis de føler utvikling og progresjon. Derfor jobber vi daglig med nivåtrening oppover og nedover, hvor en eller flere spillere kan prøve seg på en annen årgang i den ene av de to ukentlige treningene. Samtidig vil vi som klubb ikke stå i veien for en ekstraordinært dyktig spiller, som har mot og lyst til å prøve seg på et høyere nivå i en annen klubb,» sier Dalgaard-Hansen. 

- Riktig vei å gå

Eirik Øiestad driver podkasten Pappatrenerne, og er håndballtrener i Bækkelagets SK. Han er ikke i tvil om at vi trenger flere klubber som tenker likt med KLG.

«Dette er gjennomtenkt og strategisk utviklingsarbeid, som også krever en god porsjon mot. Man skal stå imot inngrodde oppfatninger om at man må gasse på med trening og konkurranse så fort vi kommer over i ungdomsidretten for å «henge med». Faktum er at frafallet vi har i idretten generelt og håndballen spesielt gjennom ungdomsskolen, viser at vi rett og slett gjør dette feil – og at KLG sin modell bør testes av flere,» sier Øiestad. 

«Jeg reiser selv rundt nå som forelder på et J14-lag. Vi møter stadig flere klubber som har slått seg sammen for å kunne stille lag. Det gjelder også klubber med et stort rekrutteringsgrunnlag som ikke burde ha det minste problem med å bygge solide grupper. Jeg kan ikke se noen annen forklaring på dette frafallet enn at klubbene ikke lykkes med sin hovedoppgave, nemlig å holde på ungdommene. Hvorfor endrer man ikke da strategi?» spør Øiestad. 

Han peker på en stor undersøkelse fra Sverige som viser at ungdommen er mer opptatt av fysisk aktivitet og trening enn noensinne. Samtidig sier de at den tradisjonelle organiserte idretten handler for mye om konkurranse, og ikke svarer på deres behov.  

Redusert frafall

«Overgangen til ungdomsidretten er for brå og voksenstyrt, med kraftig økning i treningsmengde og konkurranse. Allerede der mister vi mange som absolutt kunne tenke seg å fortsette med håndball. Gleden forsvinner og da kommer frafallet. Jeg hadde gjerne sett at flere klubber tok et standpunkt om at å holde aktivitetsnivået på et moderat nivå som er tilpasset behovet i bredden. Så finner man løsninger for de enkeltspillerne som har behov for mer, for eksempel gjennom hospitering eller bytte av klubb,» sier Øiestad.

Han tror også KLGs modell gir andre gevinster enn redusert frafall. 

«Jeg tro KLG skaper flere vinn-vinn her. Min hypotese er at man gjennom å begrense seg til to treninger kan øke kvaliteten på treningene og dermed få et bedre utbytte. To gode økter er bedre enn tre halvgode. Det gir mer tid og økt overskudd for de frivillige til å planlegge og stille godt forberedt. Det reduserer også presset på hallkapasitet som – for eksempel – kan brukes til å tilby mer «åpen hall», som er et dramatisk savn mange steder i håndball-Norge. Jeg heier på KLG, jeg tror de vil lykkes og er 100% sikker på at det er behov for deres modell,» avslutter Øiestad.

Jeg finner dette veldig spennende, og gleder meg til å følge KLG i fremtiden. Ønsket mitt med en slik artikkel å skape bevisste tanker rundt treningskulturen vi kanskje helt blindt forholder oss til...

– Bjarte Myrhol